Hvordan blir relasjonen USA-Israel?
Hva kommer valgresultatet i USA innebære for landets jøder og for USAs relasjon til Israel? Det er jøder i USA og Israel uenigeom, og det er spørsmål som bare framtiden kan svare fullt ut på.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs påtroppende president Donald Trump har snakket med hverandre flere ganger siden Trumps valgseier. Foto: Haim Zach/GPO
En tydelig majoritet av USAs jøder stemte på Kamala Harris. En majoritet av demokratene synes samtidig at USAs støtte til Israel er for sterk. I USA foretrekker en majoritet av befolkningen Donald Trump. Bare 17 prosent sa i dagene før valget at de ønsket at Harris skulle vinne. Trumps første mandatperiode – med Abraham Accords, flyttingen av ambassaden til Jerusalem og anerkjennelse av Golanhøydene – og de utnevnelsene som skjedde etter årets presidentvalg, gir en pekepinn om den nye presidentens Israel-politikk. Han har utnevnt flere israrelvenner som medarbeidere: Fox News-programlederen Pete Hegseth ble valgt til forsvarsminister, senator og tidligere baptistpastor Marco Rubio blir utenriksminister, den republikanske kongresskvinnen Elise Stefanik blir FN-ambassadør og den jødiske eiendomsinvestoren Steve Witkoff blir sendemann til Midtøsten.
USAs nye ambassadør i Israel blir Mike Huckabee, tidligere guvernør i Arkansas. «Han elsker Israel og Israels folk, og Israels folk elsker ham også», sa Trump om nominasjonen.»
Iraner planla å myrde Trump
USAs påtenkte justisminister Matt Gaetz, som avsto fra kandidatur på grunn av anklager om overgrep, har kommet med antisemittiske antydninger og fikk kritikk da han stemte mot et lovforslag om å bekjempe antisemittismen på høyskoler. Både Gaetz og den kommende visepresidenten J. D. Vance har hatt kontakt med Charles Chuck Johnson som har uttrykt tvil om at seks millioner jøder virkelig ble myrdet under Holocaust.
Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Trumps administrasjon blir Michael Waltz, ekspert på Kina, Russland, Iran samt internasjonal terrorisme.
Det kan bli bruk for Waltz’ kunnskap. Tre dager etter presidentvalget ble nemlig 51-årige Farhad Shakeri tiltalt sammen med to amerikanere for medvirkning til et komplott som ble styrt fra Iran for å myrde den påtroppende presidenten og amerikanske borgere av iransk opphav som har kritisert den iranske regjeringen. Shakeri er en afghansk borger som ble deportert fra USA i 2008.
«Justisdepartementet har tiltalt en agent for det iranske regimet som fikk i oppdrag av dette å styre et nettverk av kriminelle medarbeidere for å gjennomføre Irans mordplaner mot den påtroppende presidenten Donald Trump,» sa Bidens justisminister Merrick B. Garland om tiltalen.
Iranfinansierte demonstrasjoner
En rekke voldsomme pro-Hamas-protester over hele USA har blitt finansiert av Iran, sa USAs sjef for den nasjonale etterretningstjenesten, Avril Haines, allerede den 9. juli. Hennes organisasjon har «observert aktører tilknyttet til Irans regjering som utgir seg for aktivister online, som forsøker å oppmuntre til protester og til og med gi økonomisk støtte til demonstranter.»
Kina og Russland bruker dessuten sosiale medier for å manipulere ungdommer i vest til å stå og hyle i en støtte til Iran og terrorgruppene Hizbollah og Hamas.
Midtøstenkonflikten har også okkupert universiteter i USA under valgkampen. Filmskaperen Wendy Sachs’ film «October H8te» hadde premiere midt i november det jødiske nasjonalfondets (JNF) kongress etter verdenspremieren 31. oktober i Tel Aviv.
Filmen beskriver hvordan flere av USAs universiteter allierte seg med Hamas dagen etter terrorgruppens massaker den 7. oktober 2023 samtidig som en eksplosjon av antisemittisme brøt ut på sosiale medier og på gatene i USA. Lenken mellom Hamas og universitetenes studentgrupper er gruppen «Studenter for rettferdighet i Palestina, SJP, med tydelige koblinger til Hamas, konstaterer Wendy Sachs. SJP har forsvart terrorangrep mot Israel, spesielt Hamas’ angrep den 7. oktober. De befatter seg også med antisemittisk retorikk og propaganda.
Universitetsrektorer måtte slutte
Harvards rektor Claudine Gray ble avhørt i det amerikanske senatet i begynnelsen av desember 2023. Hun svarte svevende på spørsmål om antisemittisme, og det førte til at hun måtte gå av en måned senere.
Penn Universitys leder Lizz Magill hadde da allerede gått av etter forhørene i senatet der hun svarte på et spørsmål om det skal betraktes som trakasserier eller trusler å oppfordre til folkemord på jøder. «Det er avhengig av konteksten,» svarte Magill.
Den jødiske befolkningen i USA anslås til å være 7,5 millioner mennesker. Om man regner med dem som har minst én jødisk besteforelder og som dermed kan ha rett til israelsk medborgerskap i følge loven om å vende hjem, kommer tallet helt opp i 15 millioner amerikanere.
De fleste jøder i USA har sin bakgrunn fra Sentral- og Øst-Europa. Opp mot tre millioner jødiske innvandrere flyktet fra pogromene i Europa mellom 1880 og 1925.
Flere vil flytte til Israel
En studie av Hillel International viser at to av tre jødiske studenter i USA oppgir at de var triste, over halvparten var redde og mer enn hver tredje jødisk student sa at de har blitt tvunget til å skjule sin jødiske identitet. En av tre sa at det hadde forekommet hat eller vold mot jøder på universitetsområdene.
Til tross for den pågående krigen alyiah-søknader fra nordamerikanske jøder økt betydelig.
Organisasjonen Nefesh B’Nefesh, en ideell organisasjon som forenkler aliyah (jødisk innvandring til Israel) fra USA og Kanada, rapporterte en stigning på 70 prosent i økning av nye søknader sammenlignet med foregående år. Organisasjonen har behandlet 13 000 immigrasjonssaker fra USA og Kanada i år. Til sammenligning var det 7 500 i samme periode forrige år.
Jewish Agency har også økt sitt korps av utsendinger på USAs universiteter med 20 prosent i år og 50 prosent i de to siste årene for å hjelpe jødiske høyskolestudenter å navigere i utfordringen med den skyhøye antisemitismen etter 7. oktober 2023.