Hvem kan gjøre aliyah?

Enhver jøde har ubetinget rett til å immigrere til Israel og bli israelsk statsborger. Som jøde regnes de som er født av en jødisk mor, de som har konvertert til jødedommen, og de som ikke har sluttet seg til en annen religion, selv om det finnes unntak.

Alle som er født av en jødisk mor, regnes som jøder. Foto: Pexels.

Personer født innenfor Israels grenser får statsborgerskap ved fødsel dersom minst én forelder er statsborger. Ikke-jødiske personer kan søke om statsborgerskap etter minst tre år med permanent oppholdstillatelse og språkkunnskaper i hebraisk.
Israels statsborgerskapslov fastsetter vilkårene for statsborgerskap. De to primære lovene som regulerer dette er Loven om tilbakevending (1950) og Statsborgerskapsloven (1952).
Israel har et eget departement for aliyah og integrering, som gir støtte til innvandrere og tilbakevendende statsborgere.

Israels regjering og religiøse myndigheter har historisk vært uenige om hvem som har rett til statsborgerskap. Fram til 1970 ble Loven om tilbakevending tolket strengt etter jødisk religiøs lov (halakha), hvor kun barn av jødiske mødre ble betraktet som jøder.
I 1971 ble loven endret slik at alle jøder som formelt uttrykte ønske om å immigrere til Israel umiddelbart fikk israelsk statsborgerskap, uten krav om å fysisk reise inn i landet.
Siden 2021 har personer som konverterer til konservativ eller reformjødedom i Israel vært kvalifisert for statsborgerskap. Israels øverste rabbiner og Høyesterett anser derimot messianske jøder som kristne og ekskluderer dem fra Loven om tilbakevending, med mindre de har tilstrekkelig jødisk bakgrunn.

Etiopiske jøder har levd i Etiopia siden middelalderen og har utviklet tradisjoner påvirket av koptisk kristendom. Deres status som jøder ble bekreftet av Israels øverste rabbiner i 1973.
I 1992 bestemte regjeringen at denne gruppen ikke var berettiget til aliyah, men enkelte fikk komme til Israel gjennom familiegjenforening. Senere har flere fått tillatelse til å immigrere, men de må konvertere til jødedommen for å få statsborgerskap.
Etter uavhengighetskrigen i 1948 var Israel uvillig til å tillate en fiendtlig arabisk befolkning å vende tilbake. Beslutningen ble begrunnet med sikkerhetshensyn.
De araberne som forble i Israel etter krigen, fikk senere statsborgerskap. De som flyktet til nabolandene, fikk ikke statsborgerskap der, med unntak av de som bosatte seg i Jordan.