Operasjon Entebbe var en framgangsrik frigjøringsoperasjon der kommandosoldater fra Israels forsvarsmakt (IDF) befridde over 100 gisler ved Entebbes internasjonale flyplass i Uganda den 4. juli 1976. Den eneste av kommandosoldatene som ble drept var Benjamin Netanyahus bror Jonathan.

Det siste kjente bildet av Jonathan Netanyahu. Foto: Ukjent

Bakgrunnen var at et Air France-fly med 248 passasjerer var kapret av medlemmer av de Moskva-styrte terrorgruppene Folkefronten for Palestina befrielse (PFLP) og den tyske Revolutioäre Zellen. Terroristene og det kaprede flyet ble tatt imot av den ugandiske regjeringen; og diktatoren Idi Amin ønsket dem velkommen personlig. Alle gislene ble flyttet til en nedlagt flyplassterminal der kaprerne skilte israelere og ikke-israelske jøder fra den store gruppen. 94 personer og 12 medlemmer av Air France-besetningen ble igjen som gisler mens de andre ble sluppet fri. Kaptein Michel Bacos og besetningen på deres kaprede Air France Airbus nektet å overgi de 94 israelske og jødiske passasjerene som var plukket ut som gisler.
Redningsoperasjonen fant sted om natten da israelske transportfly transporterte 100 kommandosoldater de over 400 milene til Uganda etter en ukes planlegging. 102 av de 104 gislene ble reddet, fem israelske kommandosoldater ble skadet og gruppens sjef Jonathan Netanyahu ble drept. Jonathan Netanyahu var israels statsminister Benjamin Neanyahus eldre bror.
Alle kaprerne og 45 ugandiske soldater ble drept og 11 fly, en tredel av Ugandas flyvåpen, ble ødelagt. Kenyas støtte til operasjonen førte til at Idi Amin myrdet 245 kenyanere i Uganda mens
3 000 kenyanere flyktet til Kenya.

Diktator Idi Amin besøkte gislene nesten hver dag og oppdaterte dem med informasjon om utviklingen. Inne i Entebbe-terminalen hadde et gissel, Yitzak David som hadde overlevd Auschwitz, en samtale med den tyske terroristen Wilfried Bose. Dette bekreftes av et annet tidligere gisse, Ilan Hartuv, som fortalte dette i avisen Haaretz dden 8. juli 2011:
«David viste ham [Wilfried Bose] nummeret som var tatovert på armen sin og sa til ham på tysk: «Jeg tok feil da jeg fortalte mine barn at det finnes et annet Tyskland. Når jeg ser hva du og dine venner gjør mot kvinner, barn og eldre, ser jeg at ikke noe er forandret i Tyskland.» Bose, som til da hadde vært rolig og besluttsom, bleknet og skalv. «Du tar feil. Jeg utførte terrorhandlinger i Vest-T Tyskland fordi det styrende etablissementet tok nazister og reaksjonære i sin tjeneste… Jeg og mine venner er her for å hjelpe palestinerne ettersom de er den svake parten. Det er de som lider.»
Yitzak David svarte da: «Ja, da, når palestinerne oppfyller sitt løfte og kaster oss i havet, kommer vi til deg for å få hjelp til å kapre arabiske fly.»
Da skytingen begynte, var Bose den eneste terroristen som gikk inn i vår hall med en kalasjnikov i hånda. Han rettet den mot oss, men kom straks til fornuft og beordret oss til å trekke oss tilbake til toalettene og søke beskyttelse der. Han skjøt ikke på oss, bare på soldatene. Etter at han ble drept i kryssilden, så jeg at kalasjnikoven hans var rettet mot dem.»

Kaprerne krevde en løsesum på 5 millioner dollar for å frigi gislene og at 53 fengslede palestinske og pro-palestinske terrorister skulle løslates. De truet med å begynne å drepe gislene den 1. juli, men siden den israelske regjeringen hadde gått med på forhandlinger, forlenget kaprerne tidsfristen til 4. juli. Denne utsettelsen ble avgjørende for å gi IDF tilstrekkelig tid til å komme til Entebbe.
Den 3. juli kl. 18:30 besluttet den israelske et redningsoppdrag, og general Dan Shomrom ble utpekt til befalshaver. Kenya ga tillatelse til å krysse Kenyansk luftrom og tanke Herculesflyene på det som i dag er Jomo Kenyattas internasjonale flyplass.
Innsatsstyrken fløy over Rødehavet, for det meste på høyst 30 meter for å unngå radar, passerte Djibouti og nordøst for Nairobi i Kenya. De israelske styrkene landet på Entebbe flyplass med åpne lasteluker og kjørte ut en svart Mercedes som så ut som så ut som Idi Amins bil. Tre andre Hercules-fly hadde da landet med pansrede kjøretøy som ødela Ugandas MiG-fly for å hindre dem i å forfølge israelerne.
Minst fem israelske kommandosoldater ble skade og oberstløytnant Jonathan Netanyahu ble drept. Netanyahus kropp ble lastet inn i et fly før de forlot flyplassen. FNs generalsekretær Kurt Waldheim anså senere at raidet var «en alvorlig krenkelse av suvereniteten til en FN-medlemsstat».

Major Rami Sherman var med på frigjøringen av gislene i Operasjon Entebbe i 1967 for førtiåtte år siden.
Dagens gisselsituasjonens i Gaza er meget komplisert. Den er dynamisk og forandrer seg hele tiden. Mitt eneste råd til de som er ansvarlige i dag er å ikke diskutere ulike strategier for hvordan gislene skal bli befris i tv-paneler, men bak stengte dører, sier Rami Sherman. Han var nestkommanderende etter Jonathan Netanyahu i frigjøringsoperasjonen.
Vi møter ham på restaurant Maxim like utenfor Haifa, som ble sprengt av en selvmordsbomber fra Islamic Jihad i oktober 2003. 21 restaurantgjester ble drept og 60 ble skadet.
I 1988 beskrev Benjamin Netanyahu relasjonen til storebroren Jonathan i det amerikansk-jødiske tidsskriftet Moment: «Han hadde en enorm inflytelse på oss. På mange måter utdannet han oss. Han var et eksempel for oss… Etter sin død etterlot han en arv som består. Arven hans er mer et kompass enn en belastning… Vi var veldig, veldig nære, en veldig tight familie, veldig nære brødre. Vi følte at han var unik også mens han levde.”