Freden med Jordan og Egypt

Egypt og Jordan var de første arabiske statene til å godkjenne Israels rett til å eksistere. Fredsavtalen ble undertegnet med støtte fra USA, med nåværende president som krever at disse landene tar imot palestinere fra Gaza.

Egypts president Anwar Sadat signerte en fredsavtale med Israels statsminister Menachem Begin i september 1978. Den 6. oktober 1981 ble Sadat myrdet av gruppen egyptisk Islamsk Jihad. Foto: Jimmy Carter Library

Rett etter at Israel ble proklamert som egen nasjon i mai 1948, i henhold til en FN-resolusjon signert 29. november 1947, gikk omkringliggende arabiske stater til krig for å utslette den nyopprettede staten. Som kjent tapte de arabiske landene, men har opp gjennom årene utkjempet flere kriger for å prøve å overvinne og utslette den jødiske staten. Krigstilstand eksisterer delvis den dag i dag siden 15 medlemmer av Den arabiske Liga og ti ikke-arabiske medlemmer av Organisasjonen for islamsk samarbeid fortsatt ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere.
For eksempel har Israel og Saudi-Arabia aldri hatt formelle diplomatiske forbindelser, og saudierne anerkjenner fortsatt ikke israelsk suverenitet. Rett før Hamas-massakren i oktober 2023 signaliserte Saudi-Arabia at man var klar til å anerkjenne jødisk tilstedeværelse i regionen, men etter krigsutbruddet mellom Israel og Hamas stoppet Saudi-Arabia sin kommunikasjon med Israel.
Selv ikke det krigsherjede Libanon har sluttet fred med sin nabo i sør. Landet ble trukket inn i krigen med Israel av PLO og Hizbollah som brukte Libanon som base for angrep mot Israel. Siden det ikke finnes noen fredsavtale mellom Libanon og Israel, kan borgere med israelsk stempel i passet få problemer med å komme inn i Libanon.

Jordans leder kong Abdullah var den eneste arabiske lederen som støttet FN-vedtaket i 1947. Han jobbet for å at Jordan skulle få kontroll over de arabiske delene av det tidligere brittiske Palestina-mandatet, og foretrakk å ha en jødisk stat som nabo framfor en palestinsk arabisk stat under ledelse av den nazi-vennlige stor-muftien Haj Amin al-Husseini, skrev historikeren Benny Morris i boken ”1948: The History of the First Arab-Israeli War” (2008).
Den 20 juli 1951 ble kong Abdullah drept av en palestiner med kopling til den tidligere stor-muftien utenfor Al-Aqsa-moskén i Jerusalem. Stor-muftien hadde også tette koplinger til Det muslimske Brorskap. I løpet av de knapt 20 årene (1948-1967) som Egypt okkuperte Gaza og Jordan hadde kontroll over Judea og Samaria (Vestbredden) var det ingen arabisk stater som presset på for etablering av en palestinsk stat. Egypt og Jordan ble de to første araber-statene til å slutte fred med Israel. Egypts president Anwar Sadat besøkte Israel i 1977 og holdt en viktig tale i Knesset. Året etter innledet de to landene forhandlinger som seinere førte til en fredsavtale der Egypt blant annet anerkjenner Israels rett til å eksistere. Som del av forhandlingene ga Israel tilbake Sinai som ble inntatt under Seksdagers-krigen i 1967.

Avtalen mellom Israel og Egypt nevnte palestinsk selvstyre på Vestbredden og Gaza, og ble på flere måter grunnlaget for Oslo-avtalen. Sadats fredsavtale med Israel opprørte flere islamistiske grupper, særlig egyptisk islamsk Jihad. Denne gruppen tok på seg attentatet som drepte Sadat den 6.oktober 1981.
På midten av 1980-tallet foreslo USA at Vestbredden skulle koples sammen med Jordan, men Jordan og PLO kom med et alternativt forslag som innebar opprettelse av en palestinsk stat på Vestbredden støttet av Jordan. Forslagene rant imidlertid ut i sanden og i 1988 ga Jordan isteden opp alle krav på Vestbredden, noe som banet vegen for forhandlinger mellom Israel og PLO.
Madrid-konferansen i 1991 gjorde at Israel og PLO nærmet seg hverandre, og en endelig oppgjørsavtale ble senere signert i Oslo i 1993. Og indirekte fulgte en fredsavtale mellom Israel og Jordan i 1994. Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yassir Arafat signerte seinere en fredsavtale som bygde på at demokratiske valg skulle avholdes på Vestbredden og i Gaza etter etablering av en palestinsk myndighet med begrenset selvstyre.

Som følge av Oslo-avtalen ble Israels statsminister Rabin drept av en høyreekstrem jødisk aktivist i 1995. Og Benjamin Netanyahu som var uttalt motstander av Oslo-avtalen ble valgt til ny statsminister, noe som førte til at Oslo-avtalen ble utsatt på ubestemt tid. Og israelske fredsavtaler med Egypt, PLO og Jordan kom etter sterkt press fra amerikanske presidenter som Jimmy Carter og Bill Clinton. Våren 2020 signerte Israel fredsavtaler med De forente Arabiske Emirater (UAE), Bahrain, Marokko og Sudan i det som ble omtalt som Abrahams-avtalen, som Donald Trump var hjernen bak.
USAs gjenvalgte president Donald Trump har sagt at han skal omplassere palestinerne på Gaza-stripen og at USA skal «overta» kyst-stripen og forvandle den til «Midtøstens riviera». Og Trump har truet Jordan og Egypt med at de vil miste økonomisk støtte fra USA hvis de nekter å ta imot palestinerne fra Gaza til sine land. Dette forslaget har blitt kategorisk avvist av ledere i den arabiske verden.