De ti landeplagene – Guds dom over Egypts avguder

Pesach, de usyrede brøds høytid, feires til minne om utgangen fra Egypt og er en av de viktigste jødiske høytidene. Ved utgangen fra Egypt lovet Gud at Han skulle dømme alle Egypts avguder, og at blodet på israelittenes dørstolper skulle beskytte dem mot dommen.

Den andre plagen førte til at frosker steg opp fra Nilen og dekket hele Egypt. Foto: GetArchive

La mitt folk gå, så de kan tilbe meg, var budskapet fra Herren som Moses overbrakte farao da han skulle befri Israels barn fra slaveriet. Da farao nektet å la folket gå, ble landet rammet av ti plager, som beskrives i 2 Mosebok kapittel 7–11. Selv om farao virket angrende underveis, nektet han å la folket gå straks plagene tok slutt.
Den første plagen gjorde at vannet i Nilen ble til blod, slik at fisken døde og elven stinket – egypterne kunne ikke drikke vannet. Den andre plagen fikk frosker til å stige opp fra Nilen og dekke hele landet. Den tredje plagen førte til at mygg kom fra støvet på jorden og angrep mennesker og dyr.
Den fjerde plagen var fluer som plaget både mennesker og dyr, men hebreerne ble spart. Den femte plagen rammet egypternes buskap med pest, og all buskapen døde. Den sjette plagen var byller som brøt ut på mennesker og dyr i hele Egypt.

Den sjuende plagen brakte med seg hagl og ild som slo ned i landet. Men i Goshen, hvor Israels barn bodde, haglet det ikke. Den åttende plagen førte til en gresshoppesverm som ødela alt haglet ikke hadde tatt. Den niende plagen brakte et mørke over hele Egypt – et mørke «så tykt at man kunne ta på det». I Goshens land var det likevel lys.
Den tiende og siste plagen drepte alt førstefødt i Egypt – fra faraos førstefødte til tjenestepikens og husdyrenes førstefødte. Før denne plagen instruerte Herren Moses og Aron om påskehøytiden og det usyrede brødet: Israelittene skulle slakte et lam og stryke blodet på dørstolpene og overkarmen i husene hvor de spiste påskelammet. Da ville dødsengelen gå forbi deres hjem.

Å forvandle Nilen til blod var en direkte dom over Osiris – gud for fruktbarhet, vekst og jordbruk. Plagen med froskene rammet gudinnen Heqet, avbildet med froskehode, symbolet på skapelse, fødsel og nytt liv. Myggplagen hånet Geb, jordens gud.
Flueplagen rammet gudinner som Wadjet og Khepri, forbundet med fluer. Pesten blant buskapen kan tolkes som en dom over ku-gudinnen Hathor, ofte avbildet som kvinne med kuhode. Hennes symboler ble senere overtatt av gudinnen Isis.
Bylleplagen rammet guder for sykdom og helbredelse: Sekhmet, Thoth, Isis og Nephthys. Hagl, lyn og ild utfordret himmelgudinnen Nut, som skulle beskytte landet. Gresshoppene rammet korn- og fruktbarhetsguder som Neper, Nepri, Heneb, Renenutet – samt Isis og Set.

Bøylene, som er den sjette plagen, var en fornærmelse mot egyptiske guder som Sekhmet (gudinnen for epidemier og helbredelse), Thoth (guden for medisinsk kunnskap), Isis (helbredelsens gudinne) og Nephthys (helsegudinnen).
Torden, hagl og ild som ødela alt og alle som ikke var beskyttet, utfordret himmelgudinnen Nut, som skulle beskytte landet mot ødeleggelser fra himmelen. Plagen med gresshopper rammet korn- og jordbruksgudene Neper, Nepri, Heneb og Renenutet, samt Isis og Set – to guddommer som hadde ansvar for å beskytte nasjonens avlinger.
Den niende plagen, mørket, var et direkte angrep på solguden Ra, den øverste guddommen, skaperen av både mennesker og andre guder. Den tiende og siste plagen – død over alt førstefødt – var et samlet slag mot hele Egypts gudeverden. Etter dette lot farao endelig israelittene dra.