En rettsstat blant Midtøstens diktaturer

Israels statsminister Benjamin Netanyahu vitnet mot slutten av fjoråret for første gang i korrupsjonssaken som har pågått i flere år i Israel. Rettssaken startet i mai 2020, og aktoratets vitner begynte å forklare seg 5. april 2021. Rettssaken forventes å pågå i mange måneder til.

Representantenes hus i USA etterforsker organisasjoner som har fått penger fra Biden-administrasjonen for å se om midlene ble brukt til å «undergrave Israels statsminister Benjamin Netanyahu» under protestene i 2023 mot rettsreformen. Foto: Commons Wikimedia

Netanyahu, 75 år, er Israels første sittende statsminister som blir tiltalt for lovbrudd. I mars 1977 ble det avslørt at statsminister Yitzhak Rabins kone, Leah, hadde en bankkonto i USA på et tidspunkt da det, med visse unntak, var ulovlig for israelske borgere å ha bankkontoer i utlandet. Rabin trakk seg etter avsløringen, og Shimon Peres overtok. Han kom tilbake som statsminister i 1992, men ble drept under et folkemøte i Tel Aviv i november 1995.
Da politiet i 2008 etterforsket statsminister Ehud Olmert for bestikkelser, kunngjorde han 30. juli samme år at han ville gå av som partileder for regjeringspartiet Kadima. I sin avskjedstale sa han at han var «stolt over å være borger i et land der en statsminister kan etterforskes som enhver annen borger.» I mai 2014 ble Olmert dømt til fengsel for korrupsjon og løslatt i juli 2017.
Netanyahu er tiltalt samtidig som Israel fører en krig mot terrorgruppen Hamas og står overfor nye regionale trusler, ettersom tidligere terrorister i al-Qaida, med støtte fra Tyrkia, har tatt over ledelsen i Syria.
Rettssaken pågår i en tid da antisemittismen i verden øker, og muslimske despoter får støtte fra undertrykkende regimer som Iran, Russland og Nord-Korea i FNs generalforsamling til å fordømme Israel flere ganger enn resten av verdens land til sammen.

I tillegg har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedt en arrestordre på Netanyahu for krigen mot terrorgruppen Hamas, samtidig som Syrias tidligere president Bashar al-Assad og Sudans tidligere president Omar al-Bashir slipper tiltak fra ICC og har kunnet bevege seg fritt i den muslimske verden etter folkemord og kriger som har kostet millioner av liv og drevet titalls millioner på flukt.
Til tross for disse enorme påkjenningene på staten Israel, jobber landets rettsvesen videre med rettssaken mot landets statsminister. Saken dreier seg om anklager om korrupsjon under Netanyahus fjerde og femte periode som statsminister. Israelsk politi startet etterforskningen i desember 2016 og anbefalte tiltale i november 2019.
Israels statsminister har i retten anklaget israelske medier for å være venstreorienterte og hevder at journalister har forfulgt ham i flere år fordi hans politikk ikke samsvarte med deres press for en palestinsk stat.
I sitt forsvar beskrev han seg selv som en pålitelig forsvarer av Israels sikkerhet, som har motstått internasjonalt press og kritikk fra fiendtlig innlandspresse, ifølge israelske medier.

De tre tiltalepunktene Netanyahu stilles til ansvar for, handler om:
– verdifulle gaver verdt millioner kroner fra blant andre Hollywoods mediemogul Arnon Milchan over to tiår.
– samtaler mellom Netanyahu og eieren av Yedioth Ahronoth, en av de største avisene i Israel, om muligheten for lovgivning som kan skade Israel Hayom, Yedioths fremste konkurrent.
– forholdet mellom telekommunikasjonsselskapet Bezeq og kommunikasjonsdepartementet da det ble ledet av Netanyahu.
Ifølge tiltalen tilbød Arnon Mozes, eier av Yedioth Ahronoth, mer positiv dekning av Netanyahu og hans familie i avisen, samt negativ dekning av politiske motstandere i bytte mot lover som skulle innføre restriksjoner mot Israel Hayom og økonomiske fordeler for Mozes’ selskap.
I saken med Bezeq anklages Netanyahu for å ha lovet lovendringer som ville gagne eieren Shaul Elovitchs forretningsinteresser i bytte mot positiv dekning av Netanyahu og hans familie på Elovitchs nyhetsnettsted, Walla!.

Netanyahu nekter for straffskyld og erklærer seg uskyldig.
– Hadde jeg ønsket god mediedekning, hadde jeg bare trengt å signalisere støtte til en tostatsløsning… Hadde jeg flyttet meg to steg til venstre, ville jeg blitt hyllet, sa han i retten.
Tiltalen mot Israels statsminister førte tidlig til protester og krav om hans avgang. Demonstrasjonene mot Netanyahu vokste kraftig i begynnelsen av 2023 på grunn av en rettsreform som vil gi politikere rett til å velge medlemmer til Høyesterett og begrense domstolens makt til å stanse beslutninger fra folkevalgte Knesset-medlemmer – en reform som ville harmonisere Israel med flertallet av OECD-landene og med majoriteten av de landene som ligger høyest på demokratiindeksen fra The Economist.
De politiske stridighetene i Israel fikk Israels fiender til å se en mulighet. Hizbollahs leder Hassan Nasrallah sa i begynnelsen av mars 2023, med henvisning til de interne stridighetene, at hendelsene i Israel var et tegn på at landet nærmer seg sin undergang. Nasrallah ble drept i et israelsk angrep på Hizbollahs hovedkvarter 27. september 2024.

Justiskomiteen og utenrikskomiteen i Representantenes hus i USA har innledet en etterforskning av seks israelske og amerikanske organisasjoner som har mottatt penger fra Biden-administrasjonen, da de mistenker at disse pengene ble brukt til å «undergrave Israels statsminister Benjamin Netanyahus stilling» under protestene i 2023 mot rettsreformen.
De omfattende demonstrasjonene har blitt beskyttet av israelsk politi, og velgerne hadde på forhånd fått uttrykke sin vilje i fem demokratiske valg på sju år. Det er flere demokratiske, frie valg (der rundt to millioner arabere har stemmerett) enn det som er blitt gjennomført i hele Midtøsten i samme periode.
Etter disse fem valgene ble Netanyahu i november 2022 igjen statsminister.
Israels senreaksjon og manglende årvåkenhet i forbindelse med Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 har økt kritikken mot den sittende statsministeren. Hans avskjedigelse av Ronen Bar, sjefen for etterretningstjenesten Shin Bet, har gitt ytterligere drivstoff til kritikken.
Israels høyesterett frøs Netanyahus forsøk på å sparke etterretningssjefen, og kritikere hevdet at den virkelige grunnen til avskjedigelsen var en Shin Bet-etterforskning om mulige bånd mellom Netanyahus medarbeidere og Qatar, som har finansiert terrorgruppen Hamas.

Netanyahu fikk permisjon fra rettssaken i Israel for å reise til Budapest i begynnelsen av april, noe som fikk ICC-domstolen til å kreve at Netanyahu skulle utleveres. Ungarn svarte med å trekke seg fra ICC da Israels statsminister landet.
Under en felles pressekonferanse hevdet president Orban at ICC hadde blitt en «politisk domstol» og la til at domstolens beslutning om å utstede en arrestordre på den israelske lederen «tydelig viste» dette, rapporterer BBC.
Etterfølgende besøk i USA for møter med president Donald Trump om Gaza, Irans atomvåpenkapasitet og USAs tollsatser gjorde at Netanyahu slapp enda en dag i rettssalen.
Det kan ta mange måneder før dommerne avgjør saken. Ifølge israelsk lov er en statsminister ikke forpliktet til å gå av med mindre han blir dømt, og han kan beholde sitt embete under hele ankeprosessen dersom en fellende dom ankes.