Arkeologi bekrefter bibelsk kamp

En hittil usett mengde egyptisk keramikk fra 700-tallet f.Kr. er funnet under utgravninger i Megiddo, noe som tyder på at egyptiske soldater befant seg på dette stedet på den tiden.
Funnene kan være bevis for det store slaget der farao Neko fra Egypt drepte kong Josjia.

Ruiner på toppen av Megiddo-høyden i Nord-Israel. Den moderne motorveien til Haifa kan sees i bakgrunnen. Foto: Joe Freeman

I2. Kongebok 23:29 fortelles det hvordan Josjia, den siste egentlige kongen i Juda-riket, ble drept ved Megiddo av den egyptiske faraoen Neko II i år 609 f.Kr.:
«I hans dager drog farao Neko, kongen i Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Da dro kong Josjia ut mot ham, men han drepte ham ved Megiddo.»
Josjias død førte på kort sikt til Juda-rikets undergang, og på lang sikt til hendelser knyttet til profetiske tekster i Bibelen om denne tidsalders avslutning – da det endelige slaget mellom godt og ondt skal utkjempes ved Harmageddon (eller Armageddon), sletten i Galilea ved Megiddo.
Det greske navnet Harmageddon er en forvansking av de hebraiske ordene Har Megiddo (fjellet Megiddo), og viser til høyden som er skapt av menneskelige bosetninger bygd opp lag på lag gjennom tusener av år. Frem til nå har det ikke blitt funnet konkrete arkeologiske bevis for denne bibelske fortellingen i ruinene av den gamle byen på Megiddo-sletten i dagens nordlige Israel. Men nå har arkeologer gravd frem en uvanlig samling keramikk som de mener kan være knyttet til Nekos hær, ifølge de israelske avisene The Times of Israel og Haaretz.

Funnene i en nylig utgravd bygning i Megiddo inkluderer uventet store mengder egyptisk og gresk keramikk, ifølge professor Israel Finkelstein fra Universitetet i Haifa – mangeårig leder for Megiddo-utgravningene – og Dr. Assaf Kleiman ved Ben-Gurion Universitetet.
Kleiman, Finkelstein og kollegene deres presenterer funnene i to artikler publisert i januar og februar i Scandinavian Journal of the Old Testament.
De konkluderer med at den mest sannsynlige forklaringen på denne uvanlige blandingen av keramikk er at den representerer etterlatenskaper fra Nekos egyptiske styrker, muligens fulgt av greske leiesoldater, skriver Haaretz.
Megiddo er også stedet der verdens konger samler seg til strid på «Guds, Den Allmektiges, store dag», ifølge Åpenbaringen 16:14–16.
– Åpenbaringen i Det nye testamentet henviser til en endetidskamp mellom Guds krefter og ondskapens krefter ved Armageddon, sier professor Israel Finkelstein, leder for Megiddo-ekspedisjonen, til The Times of Israel.
– Kanskje ligger det en teologisk tanke bak at en frelser fra Davids slekt vil vende tilbake til stedet der den siste og mest rettferdige av Davids konger (Josjia) døde.

Megiddo var et av de viktigste sentrene i det nordlige Israels kongerike i flere hundre år, frem til området ble erobret av datidens supermakt, det assyriske riket. Kongeriket Israel opphørte å eksistere, og store deler av befolkningen ble deportert.
Rundt 630 f.Kr. trakk assyrerne seg ut av Megiddo og den omkringliggende provinsen, og i år 609 f.Kr. marsjerte Egypt, under Neko, inn i dette området ved den østlige delen av Middelhavet – samtidig som Josjia regjerte i Jerusalem.
Josjia beskrives i Bibelen som den mest gudfryktige kongen av Juda; han renset bort avgudsdyrkelse, gjeninnførte påsken og gjennomførte andre religiøse reformer. Hans 31 år lange regjeringstid fikk en brå slutt da han ble drept av Neko ved Megiddo.
Den store mengden egyptisk keramikk fra 700-tallet f.Kr. som er funnet i de nyeste utgravningene i Megiddo, tyder på at egyptiske soldater faktisk oppholdt seg på dette bibelske stedet i det som ser ut til å være den korrekte perioden beskrevet i Bibelen.
Megiddo har vært gjenstand for fire større arkeologiske ekspedisjoner, med den første helt tilbake til tidlig 1900-tall. Tidligere utgravninger hadde ikke tilgang til moderne metoder og teknologi, og mange av resultatene ble derfor stilt spørsmål ved.