Grev Zinzendorf – jødenes venn

Nikolaus Ludwig von Zinzendorf – greve, prest og godseier i Herrnhut – var på 1700-tallet grunnleggeren av herrnhuterbevegelsen, en bevegelse som ble pionerer innen verdensmisjon og tok initiativ til 100 år med kontinuerlig bønn. De sendte over hundre misjonærer ut i hele verden og kombinerte dette med stor respekt for jødene og Guds planer for Israel.

Byste av Nikolaus Ludwig von Zinzendorf, i Herrnhut der herrnhuterbevegelsen startet, mellom kirkens menighetshus og klokketårnet. Foto: Jan Mathys

En stor gruppe tilhengere av Jan Hus, som ble brent på bålet i 1415, ble forfulgt i Böhmen i de påfølgende århundrene – akkurat som Hus selv. Noen av disse flyktet til Tyskland for å søke beskyttelse, og greve Zinzendorf – som eide mye land – åpnet eiendommen sin for dem. Slik oppsto en bevegelse som skulle bli banebrytende i kirkehistorien.
Bakgrunnen for denne vekkelsen knyttet til Jesu forsoning, misjonsoppdraget og Israels plass i Guds plan, var at Bibelen hadde blitt tilgjengelig på folks egne språk. Teologen John Wycliffe publiserte i 1382 den første kjente fullstendige oversettelsen av Bibelen til engelsk, og Johannes Gutenberg masseproduserte den første trykte Bibelen i 1455. I 1466, før Martin Luthers fødsel, trykket Johannes Mentelin en høgtysk folkebibel i Strasbourg.
Zinzendorf innførte bønner for Israel i fellesskapet, og for første gang i hele den vestlige kirken ble forbønn for Israel en regelmessig del av liturgien. Bønnen som ble bedt, var at Gud måtte ”gjenopprette Judas stamme i sin tid og velsigne dens første frukt blant oss”.

Zinzendorf innførte også Yom Kippur som en måte å minnes troens jødiske røtter på, og forsøkte til og med å spise kosher-mat for å gjøre det lettere for jødene å leve i deres fellesskap. Han kritiserte den vestlige kirken for å ha tatt til seg navnet ”Easter” (Oster på tysk) i stedet for å holde fast ved det opprinnelige ”Pasch” (påske på norsk), som står nærmere den jødiske høytiden Pesach. Lam var det foretrukne påskemåltidet for mange herrnhutiske familier gjennom hele 1800-tallet, med henvisning til påskelammet som ble slaktet ved utgangen fra Egypt.
Zinzendorf gjorde flere forsøk på å etablere en jødisk ”Kehila” (fellesskap eller menighet), og arrangerte ekteskap mellom jødiske og kristne par i henhold til jødiske ritualer – selv om ikke mange jøder kom til tro på Jesus. Dette skriver den messianske organisasjonen One for Israel på sine nettsider, men de legger til: ”Minst én jødisk familie sluttet seg til herrnhuterbevegelsen, og etterkommere fra denne familien ble senere misjonærer til Tibet, og det fantes trolig flere. Men mange ikke-jøder ble berørt av denne fantastiske bevegelsen og evangeliet de formidlet.”

I 1739 publiserte greve Zinzendorf anonymt en liten bok med sytten fiktive dialoger. Hovedpersonen representerer trolig Zinzendorf selv, og dialogene utgjør samtaler om ulike religiøse spørsmål som oppstår når han møter mennesker gjennom livets reise. Blant de sytten dialogene finnes to kapitler som skildrer møter med personer med jødisk tro. Et møte med en jødisk kjøpmann om jødenes åndelige tilstand etterfølges av en samtale mellom bokens hovedperson og en jødisk lærd, som hovedsakelig handler om spørsmålet om Jesus er Messias eller ikke.
”Selv om den reisende forsøker å overbevise sin jødiske samtalepartner om sannheten i den kristne tro, er debatten overraskende tankevekkende og høflig, og avsluttes på en åpen måte med gjensidige uttrykk for velvilje. De to dialogene skildrer en balanse mellom sympati for jødene og en insistering på Kristi messianske betydning, som er representativt for Zinzendorfs overordnede holdning til jødedommen og jødene. Her bekrefter Zinzendorf sterkt jødene som Guds utvalgte folk, som fortsatt spiller en fremtredende rolle i Guds frelseshistorie … Ettersom Gud er trofast mot pakten med sitt utvalgte folk, har kristne troende ingen grunn til å forakte eller mishandle jødene. Tvert imot er de kalt til å behandle jødene rettferdig og vise dem den respekt de fortjener, nettopp på grunn av deres urgamle jødiske tro”, skriver teol. dr. Peter Vogt fra Herrnhut i Journal of Moravian History nr. 6, 2009. Han beskriver hvordan Zinzendorfs ”standpunkt står i sterk kontrast til de uheldige strømningene av kristen antisemittisme som har bidratt til Hitlers fremvekst og Holocaust.”