Israel må forberede seg på krig med Tyrkia, advarte Nagel-komiteen, som gir råd til den israelske regjeringen i spørsmål som gjelder forsvarsbudsjett og sikkerhetsstrategier. Tyrkia spilte en avgjørende rolle da de lot tidligere al-Qaida-leder Abu Mohammed al-Golani komme til makten i Syria.

Trusselen fra Tyrkia via Syria kan utvikle seg til noe enda farligere enn den iranske trusselen, ifølge en ny israelsk rapport. Foto: Pickpik

Komiteen advarte om at Tyrkias uttalte ambisjoner om å gjenopprette innflytelsen fra det osmanske riket kan føre til økte spenninger med Israel som mulig kan eskalere til væpnet konflikt.
Israel må forberede seg på en direkte konfrontasjon med Tyrkia, ifølge rapporten som omhandler forsvarsbudsjett og sikkerhetsstrategi for nærmeste framtid, skrev Jerusalem Post tidlig i januar.
Rapporten fremhever risikoen for at syriske fraksjoner knytter nærmere bånd med Tyrkia, noe som kan bli en ny og alvorlig trussel mot Israels sikkerhet.
«Trusselen fra Syria kan utvikle seg til noe enda farligere enn den iranske trusselen» heter det i rapporten, som videre advarer mot tyrkisk-støttede styrker som kan fungere som lokale militser som kan skape regional ustabilitet.
Komiteens vurdering kommer samtidig som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans tar i bruk stadig mer aggressive retorikk og maktspill i regionen.
Nagel-komiteen sendte sine anbefalinger til statsminister Benjamin Netanyahu og skisserte en omfattende strategi for å håndtere disse nye trusler.
Komiteen foreslo å øke forsvarsbudsjettet med opptil 45 milliarder norske kroner årlig i de neste fem årene for å sikre at Israel Defence Forces (IDF) er rustet til å håndtere utfordringene med Tyrkia i tillegg til andre regionale trusler.
I en kommentar til rapporten sa Netanyahu: «Vi er vitne til grunnleggende endringer i Midtøsten. Iran har lenge vært vår største trussel, men nye krefter kommer inn på arenaen og vi må være forberedt på det uventede. Denne rapporten gir oss et viktig verktøy for å sikre Israels fremtid», skriver Jerusalem Post.

I begynnelsen av januar besøkte Tyskland og Frankrikes utenriksminister Damaskus på oppdrag fra Den europeiske Union (EU). Der traff de Syrias nye leder Ahmed al-Sharaa, tidligere kjent som Abu Mohammed al-Golani, og ga uttrykk for ønske om å knytte nye, fredelige relasjoner med Syria.
Under besøket hilste Syrias nye leder kun på den mannlige franske utenriksministeren, men nektet å hilse på den kvinnelige tyske utenriksministeren.
Vestlige regjeringer har så smått begynt å åpne opp for dialog med den sunnimuslimske gruppen som tidligere var tilknyttet al-Qaida og Den islamske staten, og har også begynt å diskutere om de skal fjerne gruppens terrorist-stempel.
Vesten har imidlertid ikke opphevet sanksjonene mot al-Assads Syria eller fjernet terror-stemplet fra al-Golanis gruppe Hayat Tahrir al-Sham (HTS). USA har på sin side nylig opphevet belønningen på 10 millioner dollar for opplysninger som kunne føre til at al-Golani ble arrestert. Dette skjedde i forbindelse med at høytstående amerikanske diplomater besøkte Damaskus for å treffe Syrias nye leder rett før jul. Vestlige ledere så også på Syrias tidligere og nå folkemord-anklagede president, Bashar al-Assad som en positiv kraft i Midtøsten. I 2002 besøkte han Storbritannia, invitert av dronning Elizabeth og den framtidige kong Charles.

Al-Golanis organisasjon Hayat Tahrir al-Sham betyr «Organisasjonen for frigjøring av Levanten» der «al-Sham» er den arabiske betegnelsen for Stor-Syria (noen ganger også oversatt Levanten) som historisk refererer til området som inkluderer de moderne landene Syria, Libanon, Israel, Jordan, Kypros og deler av Tyrkia. Navnet kan dermed sees på som at gruppen gjør krav på et større områder utenfor Syria.
Siden Assads fall har Israel inntatt en demilitarisert sone i Syria som ble etablert etter den arabisk-israelske krigen i 1973, inkludert en strategisk post på Hermon-fjellet med utsikt over Damaskus. Israel mener flyttingen er midlertidig, for å sikre grensesikkerhet mens de utfører angrep på Syrias strategiske våpenlagre. Flere arabiske nasjoner, inkludert Saudi-Arabia, De forente arabiske Emirater og Jordan, fordømte Israels «okkupasjon».
Tyrkia fordømte på det sterkeste Israels militære tilstedeværelse i buffersonen mellom Israel og Syria. Det tyrkiske utenriksdepartementet anklaget Israel for å utvise en «okkupasjonsmentalitet» og advarte mot ytterligere inngrep. Tyrkias president Erdogan, som selv har okkupert store deler av det nordøstlige Syria siden 2016, la vekt på støtte til Syrias territorielle integritet og lovte å handle mot enhver trussel mot landets suverenitet.

Abu Mohammed al-Golani klaget også til FN på at Israel opprettet en sikkerhetssone for å beskytte mot fremtidige angrep fra de nye lederne i Syria, til tross for at al-Golani selv – med hjelp fra Tyrkia – i årevis okkuperte nesten 9000 kvadratkilometer. (som tilsvarer mer enn en tredjedel av Israels areal) i det nordøstlige Syria. I praksis var det denne langvarige tyrkiske okkupasjon av det nordøstlige Syria som gjorde det mulig for de tidligere al-Qaida-krigerne å kunne erobre Syria i fjor.
En annen forutsetning for fjorårets erobring av Syria var at Tyrkia, Russland og Iran bevisst lot al-Assad miste makten ved direkte og indirekte støtte til jihadistene med bakgrunn i al-Qaida. Samme dag som Assad falt, samlet utenriksministrene fra Russland, Tyrkia og Iran seg i Qatar for å koordinere sine handlinger.
Al-Golani kritiserte også Israel i midten av desember for en «uberettiget eskalering» etter Israels luftangrep i Syria, en storstilt operasjon rettet mot mer enn 350 steder over hele Syria for å nøytralisere Assads militære anlegg slik at de ikke skulle falle i hendene på det nye regimet.
Syrias tidligere president Bashar al-Assad hevdet i midten av desember at han aldri med vilje flyktet til Russland. I et innlegg på Telegram hevdet Assad at han først forlot hovedstaden 8. desember for å møte russiske styrker i Latakia-provinsen «for å overvåke stridsoperasjoner» mens syriske opprørere stormet Damaskus. Midt i angrepet måtte han evakuere sammen med de russiske troppene, som fraktet ham til Moskva, skrev Assad. Hendelsen bekrefter med all tydelighet at det var koordinering mellom Tyrkia, Russland og Iran.