Måltidene som skildres i den hebraiske bibelens tekster praktiseres fortsatt av mange mennesker som bor i landene som Bibelen beskriver. I denne delen av verden uttrykker måltidene ofte sosiale, kulturelle og dypt symbolske åndelige ideer.

Brødet brytes vanligvis for hånd. Foto: Pexels

Et måltid uttrykker ofte gjestfrihet og kan bekrefte slektskap, vennskap og velvilje, men også erkjenne status og ikke-aggresjon. Måltidsfellesskapet kan formidle en rekke budskap som berører mellommenneskelige relasjoner, skriver Dr. Eli Lizorkin-Eyzenberg i Lexham Bible Dictionary. Han deler inn eldgamle israelske måltider i vanlige, festlige og hellige. Innbyggerne i Qumran i Dødehavsområdet der bokrullene ble funnet, så på seg selv og sine måltider et levende, menneskelig fristed. For de fleste jøder er måltider som er koblet til offer spesielt hellige. Israelittene i bibelsk tid spiste vanligvis to ganger om dagen, midt på dagen eller sent om morgenen og sent på slutten av dagen.
Morgenmåltidene var vanligvis enkle. Det ble lagt mer arbeid i kveldsmåltidene. Ingredienser var brød av hvete og bygg, tørket korn, olivenolje og oliven, gryter av linser, bønner og grønnsaker samt fisk, honning, frukt av alle slag, vindruer, dadler og fiken, rosiner og meieriprodukter som ostemasse og oster.
Kjøttet fra rene dyr ble vanligvis spist som en del av hellige måltider og ved de festligste anledningene. På sabbaten var det oftest tre måltider i stedet for to.

Plasseringen ved måltidene ble bestemt etter status og hedersplasser. Å ligge til bords var en skikk for de rike og ble praktisert av de fleste ved festmåltider. Brødet som var et uunnværlig matslag og sentralt i de fleste måltider, ble ikke skåret opp, men ble brutt med hendene. Ettersom man spiste med hendene, var det vanlig å vaske hendene før måltidene. Qumran-jøder badet hele kroppen før måltidene. Å vaske føtter var en annen skikk som ble praktisert spesielt før man lente seg tilbake ved måltidene påpeker Eli Lizorkin-Eyzenberg.
Selv om det finnes mange bibelske eksempler på at jøder delte måltid med ikke-jøder, begrenset måltidenes sosiale og åndelige betydning i den andre tempelperioden.
Bordfellesskapet var ofte begrenset selv mellom medlemmer av ulike jødiske grupper.
Det var vanlig å lese korte bønner like før måltidene og takkebønner etter måltidene.

Sabbatsmåltider er de tre måltidene som spises av jøder som feier sabbat, det første på fredagskvelden, det andre midt på lørdag og det tredje sent på lørdag ettermiddag. Fredagskveldens måltid innledes tradisjonelt med å synge «Shalom Aleichem», en sang som ønsker velkommen englene som i følgeTalmud besøker alle jødiske hjem på fredagskvelder. Ofte blir dette fulgt av å synge «Eishet Chayil» (Ordspråkene 31), en sang som hyller den jødiske kvinnen. Deretter kiddush, den jødiske måten å hellige sabbaten med et glass vin eller druejuice.
Etter kiddush fortsetter måltidet med håndvask før måltidet begynner med at familiens overhode løfter opp to challabrød og resiterer velsignelsen fra Bibelen: «Velsignet er du, Herre, vår Gud, allmektig, som lar jorden gi grøde». Brødene deles, dyppes så i salt og spises. Måltidet fortsetter med festmat (ofte kylling), sang og samtale om Torah. Det er gudstjenester i synagogen før både fredagskveldens måltid og sabbatsdagens måltid.
Lørdagsmorgenens måltid begynner tradisjonelt med kiddush og Hamotzi av to challabrød. Det er vanlig å spise varm mat til dette måltidet. Det tredje måltidet på sabbaten begynner før solnedgang på lørdagskvelden og innledes med håndvask. Etterpå resiteres Hamotzivelsignelsen over to challabrød. Det tredje måltidet er vanligvis lettere og spises sent på sabbatsettermiddagen.